4 Men før de hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hver eneste mann, og omringet huset. 5 De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? La dem komme ut til oss, så vi kan få vår vilje med dem!»
30 Folket satte seg opp mot Moses, men Kaleb prøvde å berolige dem. Han sa: «Vi vil dra opp og vinne landet. Vi skal nok få det i vår makt.» 31 Men de mennene som hadde fulgt ham, sa: «Vi kan ikke gå til angrep på dette folket, for det er sterkere enn vi.» 32 Den meldingen de gav israelittene om det landet de hadde speidet ut, var nedslående. De sa: «Det landet vi drog igjennom og speidet ut, er slik at det gjør ende på dem som slår seg ned i det. Og alle mennene vi så der, var store og sterke. 33 Der så vi også kjemper, anakitter av kjempeætt. Vi syntes selv at vi var som gresshopper mot dem, og det samme syntes nok de.»
7 Blant drøvtyggere og dyr med klover som er kløvd helt igjennom, er det bare disse dere ikke må spise: kamelen, haren og fjellgrevlingen, for de tygger nok drøv, men har ikke klover; dem skal dere holde for urene.
18 Ta det ikke tungt om du må gi ham fri og la ham gå, for det arbeid han har gjort for deg i seks år, er dobbelt så mye verd som den lønnen en leiekar får. Så vil Herren din Gud velsigne deg i alt du gjør.
1 En gang gikk Samson til Gasa. Der fikk han se en skjøge, og han gikk inn til henne.
4 Så ofret kongen og hele folket slaktoffer til Herren. 5 De slaktofrene kong Salomo bar fram, var 22 000 okser og 120 000 sauer. Slik vigslet kongen og hele folket Guds hus.
10 Se flodhesten! Jeg har skapt både den og deg.
Den eter gress som en okse.
11 Se for en kraft den har i sine hofter
og for en styrke i bukmusklene!
12 Den strekker ut halen, stiv som en seder,
og lårenes sener er flettet fast.
13 Knokler har den som kobberrør
og benbygning som stenger av jern.
14 Den er det fremste Gud har skapt,
skaperen gav den så skarpt et sverd.
19 Men enda lenger drev hun sin utukt; for hun mintes ungdommens dager, da hun drev hor i Egypt. 20 Nå lengtet hun etter horkarene der; de hadde lem som esler og sæd som hester. 21 Du tenkte med lengsel på din ungdoms skamløse ferd, da egypterne klemte din barm og tok på dine unge bryster.
5 I samme stund kom fingrer av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev.
2 Da Herren begynte å tale til Hosea, sa han til ham: «Gå og ta deg en troløs kvinne og få deg horebarn! For landet er sannelig troløst og følger ikke Herren.»
3 Da Adam var 130 år, fikk han en sønn som var ham lik, som hans eget bilde, og han kalte ham Set. 4 Etter at Adam hadde fått Set, levde han enda 800 år og fikk sønner og døtre. 5 Hele Adams levetid ble 930 år. Så døde han.
4 Men før de hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hver eneste mann, og omringet huset. 5 De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? La dem komme ut til oss, så vi kan få vår vilje med dem!»
33 Samme kveld skjenket de sin far vin, og den eldste gikk og la seg hos faren. Han merket ikke at hun la seg, og heller ikke at hun stod opp. 34 Dagen etter sa den eldste til den yngste: «Hør her, i natt lå jeg med far. Nå gir vi ham vin å drikke i kveld også. Gå inn og legg deg hos ham, så vi kan holde ætten oppe ved ham!» 35 De skjenket sin far vin den kvelden også, og den yngste gikk og la seg hos ham. Han merket ikke at hun la seg, og heller ikke at hun stod opp. 36 Nå skulle begge Lots døtre ha barn med sin far.
12 Og så er hun virkelig min søster; hun er datter av min far, men ikke av min mor. Og hun ble min kone.
20 Josef kjøpte opp for farao all jorden i Egypt. Egypterne solgte sin jord, alle som én, for hungersnøden hvilte tungt på dem. Landet ble faraos eiendom. 21 Og folket gjorde han til treller for farao, fra den ene ende av Egypt til den andre. 22 Bare prestenes jord kjøpte han ikke; for prestene hadde faste inntekter fra farao, og de levde av det som han gav dem. Derfor solgte de ikke sin jord.
...
27 Israelittene ble boende i Egypt, i Gosen. Der skaffet de seg eiendom. De var fruktbare og ble meget tallrike.
1 Herren talte til Moses og Aron og sa til dem: 2 Si til israelittene: Av alle dyreslag på jorden kan dere spise disse: 3 Alle dyr som har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og tygger drøv, dem kan dere spise. 4 Av drøvtyggere og klovdyr er det bare disse dere ikke må spise: kamelen, for den tygger nok drøv, men har ikke klover; den skal dere holde for uren; 5 og fjellgrevlingen, for den tygger drøv, men har ikke klover; den skal dere holde for uren; 6 og haren, for den tygger drøv, men har ikke klover; den skal dere holde for uren;
20 Alt kryp som har vinger og går på fire, skal være motbydelig for dere. 21 Men disse kan dere spise av alt kryp som har vinger og går på fire: det som ovenfor føttene har leggbein til å hoppe på marken med. 22 Av dem kan dere spise disse: arbe-gresshopper, solam-gresshopper, hargol-gresshopper og hagab-gresshopper av alle slag. 23 Men alt annet kryp som har vinger og fire bein, skal være motbydelig for dere.
Herren talte til Moses og sa: 2 Si til israelittene: Når noen gir et høytidelig løfte om å vie et menneske til Herren, skal løsesummen fastsettes slik: 3 En mann som er mellom tjue og seksti år, skal verdsettes til femti sekel sølv etter helligdommens vekt. 4 En kvinne skal verdsettes til tretti sekel. 5 Et menneske som er mellom fem og tjue år, skal verdsettes til tjue sekel dersom det er en gutt, og til ti sekel dersom det er en pike. 6 Er det et barn mellom en måned og fem år, skal verdien på en gutt være fem sekel sølv og på en pike tre sekel sølv. 7 De som er seksti år eller mer, skal verdsettes til femten sekel dersom det er menn, og til ti sekel dersom det er kvinner.
7 Mannaen lignet korianderfrø og så ut som bedolah-kvae. 8 Folk løp omkring og sanket manna. De malte den på håndkvern eller støtte den i morter. Så kokte de den i en gryte og laget kaker av den. Det smakte som oljekaker. 9 Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
30 Folket satte seg opp mot Moses, men Kaleb prøvde å berolige dem. Han sa: «Vi vil dra opp og vinne landet. Vi skal nok få det i vår makt.» 31 Men de mennene som hadde fulgt ham, sa: «Vi kan ikke gå til angrep på dette folket, for det er sterkere enn vi.» 32 Den meldingen de gav israelittene om det landet de hadde speidet ut, var nedslående. De sa: «Det landet vi drog igjennom og speidet ut, er slik at det gjør ende på dem som slår seg ned i det. Og alle mennene vi så der, var store og sterke. 33 Der så vi også kjemper, anakitter av kjempeætt. Vi syntes selv at vi var som gresshopper mot dem, og det samme syntes nok de.»
14 Drikkofrene som hører til, skal være en halv hin vin for hver okse, en tredjedels hin for væren og en kvart hin for hvert lam.
7 Blant drøvtyggere og dyr med klover som er kløvd helt igjennom, er det bare disse dere ikke må spise: kamelen, haren og fjellgrevlingen, for de tygger nok drøv, men har ikke klover; dem skal dere holde for urene.
18 Ta det ikke tungt om du må gi ham fri og la ham gå, for det arbeid han har gjort for deg i seks år, er dobbelt så mye verd som den lønnen en leiekar får. Så vil Herren din Gud velsigne deg i alt du gjør.
23 Da sendte Gud en ond ånd som vakte strid mellom Abimelek og mennene i Sikem, så de sviktet Abimelek.
1 En gang gikk Samson til Gasa. Der fikk han se en skjøge, og han gikk inn til henne.
9 Før i tiden sa de i Israel når noen gikk for å søke råd hos Gud: «Kom, la oss gå til seeren!» Det de nå kaller profet, kalte de før i tiden seer.
23 Så gikk han dit, til Nevajot ved Rama. Men Guds Ånd kom over ham også, og han gikk i profetisk henrykkelse hele veien til Nevajot ved Rama. 24 Saul rev av seg klærne, likesom de andre, og stod foran Samuel, grepet av profetisk henrykkelse, til han falt over ende. Og han ble liggende naken hele dagen og hele natten. Derfor sier folk: «Er også Saul blant profetene?»
7 Da sa Saul til mennene sine: «Finn meg en kvinne som kan mane fram gjenferd, så vil jeg gå til henne og rådspørre henne.» Mennene svarte: «I En-Dor er det en kvinne som kan mane fram gjenferd.»
12 Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: «Hvorfor har du narret meg? Du er jo Saul.» 13 Men kongen sa til henne: «Vær ikke redd. Fortell meg heller hva du ser.» Kvinnen svarte: «Jeg ser en ånd som kommer opp av jorden.» 14 «Hvordan ser den ut?» spurte Saul. Kvinnen svarte: «Det er en gammel mann som kommer opp. Han er kledd i en kappe.» Da skjønte Saul at det var Samuel, og han kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
15 Samuel sa til Saul: «Hvorfor har du uroet meg og hentet meg opp?» Saul svarte: «Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg. Han svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg fram, så du kan la meg få vite hva jeg skal gjøre.»
42 En gang kom det en mann fra Ba’al-Sjalisja. Han hadde med seg brød til gudsmannen, tjue byggbrød som var bakt av førstegrøden. Nyhøstet korn hadde han også i skreppen. Da sa Elisja: «Gi det til folkene, så de får spise.» 43 Men tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann?» «Gi det til folkene, så de får spise,» gjentok han. «For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli mat til overs.» 44 Så satte han det fram for dem. De spiste, og det ble mat til overs, som Herren hadde sagt.
21 En gang fikk noen som skulle gravlegge en mann, se at det kom en slik herjeflokk. Da kastet de mannen ned i graven til Elisja. Med det samme mannen kom nær Elisjas ben, ble han levende igjen og reiste seg opp.
6 Manasse lot sin sønn gå gjennom ilden. Han drev med tegntyding og spådomskunster og skaffet seg åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, og vakte hans harme.
1 Satan stod opp mot Israel og egget David til å holde folketelling i landet.
4 Så ofret kongen og hele folket slaktoffer til Herren. 5 De slaktofrene kong Salomo bar fram, var 22 000 okser og 120 000 sauer. Slik vigslet kongen og hele folket Guds hus.
13 Det gullet som Salomo fikk inn på ett år, veide 666 talenter.
19 Da spurte Herren: «Hvem vil dåre Akab, Israels konge, så han gjør en hærferd til Ramot i Gilead og faller der?» En svarte så og en annen så. 20 Da gikk ånden fram, stilte seg for Herrens åsyn og sa: «Jeg skal dåre ham.» «Hvordan?» spurte Herren. 21 Den svarte: «Jeg vil dra av sted og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter.» Da sa Herren: «Ja, du kan få dåre ham, og det skal også lykkes for deg. Dra av sted og gjør det!» 22 Så har da Herren lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine. Men han har varslet ulykke for deg.
6 Manasse lot sine sønner gå gjennom ilden i Hinnom-dalen. Han drev med tegntyding, spådomskunster og trolldom og skaffet seg åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, og vakte hans harme.
23 På den tiden så jeg også at noen jøder hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab. 24 Halvparten av barna deres snakket Asjdod-mål eller språket til et av de andre folkene; de kunne ikke snakke judeisk. 25 Jeg irettesatte dem og forbannet dem. Ja, noen av dem slo jeg, og jeg rev dem i håret. Så lot jeg dem sverge ved Gud at de ikke skulle gi sine døtre til disse folks sønner og ikke ta deres døtre til koner for sine sønner eller for seg selv.
13 Andre gjør opprør mot lyset.
De kjenner ikke lysets veier,
holder seg ikke på dets stier.
10 Se flodhesten! Jeg har skapt både den og deg.
Den eter gress som en okse.
11 Se for en kraft den har i sine hofter
og for en styrke i bukmusklene!
12 Den strekker ut halen, stiv som en seder,
og lårenes sener er flettet fast.
13 Knokler har den som kobberrør
og benbygning som stenger av jern.
14 Den er det fremste Gud har skapt,
skaperen gav den så skarpt et sverd.
9 Når den nyser, blinker et lys,
dens øyne stråler som morgenrøden.
10 Flammende ild farer ut av dens gap,
det spruter gnister ut av det.
11 Fra dens nesebor stiger røk
som fra en opphetet, kokende gryte.
12 Pusten fra den setter kull i brann,
en flamme står ut av dens gap.
13 Styrke har den i sin nakke,
og redsel hopper foran den.
14 Valkene under dens hals er faste,
de sitter som støpt og rører seg ikke.
15 Dens hjerte er fast som stein,
som den nederste stein i kvernen.
16 Når den reiser seg, grøsser helter,
de går fra sans og samling av redsel.
17 Om sverdet treffer, biter det ikke på den,
og heller ikke kastevåpen, spyd eller pil.
18 Jernet akter den bare som halmstrå
og bronsen som morkent tre.
19 En pil kan ikke jage den på flukt,
stein fra slyngen blir som halmstrå for den.
20 En klubbe regner den også for halm,
den bare ler av susende kastespyd.
26 Da fant jeg at beskere enn døden
er kvinnen som spenner sitt garn.
Hennes hjerte er som en snare
og hendene som lenker.
Den Gud synes om, slipper fra henne,
men den som synder, går i garnet.
26 Han løfter et banner for et folk langt borte
og plystrer det hit fra jordens ende.
Og se, der kommer de fort og lett.
27 Ingen er trette, og ingen snubler,
ingen blunder, og ingen sover.
Beltet om livet løsner ikke,
og ingen skorem slites av.
28 Pilene deres er kvasse,
og alle buene er spent;
hestenes hover er som flint
og vognhjulene som en virvelvind.
29 De brøler som løvinner,
brøler som unge løver.
Knurrende griper de sitt bytte,
og bærer det bort – det er ingen som redder.
18 Ja, gled og fryd dere til evig tid
over det som jeg skaper!
For jeg skaper Jerusalem om til en jublende by,
og de som bor der, vil jeg gjøre
til et lykkelig folk.
19 Jeg vil fryde meg over Jerusalem
og glede meg over mitt folk.
Aldri mer skal det høres
gråt eller klageskrik i byen.
10 Gled dere med Jerusalem,
og fryd dere over henne,
alle dere som har henne kjær!
Ta del i hennes glede og fryd,
alle dere som sørger over henne!
11 Så skal dere suge og bli mette
ved hennes barm som gir trøst,
ja, dere skal drikke og glede dere
ved hennes herlige bryst.
3 «Menneske,» sa han, «mett din mage og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg.» Da åt jeg den, og den smakte søtt som honning.
24 Men da kom det ånd i meg, og den reiste meg opp på føttene.
17 Og du, menneske, vend deg mot de kvinnene i ditt folk som spår ut fra sitt eget sinn. Tal profetord mot dem 18 og si: Så sier Herren Gud: Ve de kvinnene som syr bind til alle håndledd og lager slør til hodene, alt etter størrelsen, for å få mennesker i sin makt. Dere driver jakt på menneskeliv i mitt folk og holder mennesker i live til egen vinning.
28 Profetene strøk kalk på veggene for dem. De hadde falske syner og spådde løgn, når de sa til dem: «Så sier Herren Gud», enda Herren ikke hadde talt.
19 Men enda lenger drev hun sin utukt; for hun mintes ungdommens dager, da hun drev hor i Egypt. 20 Nå lengtet hun etter horkarene der; de hadde lem som esler og sæd som hester. 21 Du tenkte med lengsel på din ungdoms skamløse ferd, da egypterne klemte din barm og tok på dine unge bryster.
27 Satrapene, stattholderne, landshøvdingene og kongens rådsherrer stimlet sammen. De så at ilden ikke hadde hatt makt over disse menns legemer. Håret på hodene deres var ikke svidd, kappene var ikke skadet, og det luktet ikke brent av dem.
5 I samme stund kom fingrer av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev.
13 Videre så jeg i mine nattsyner:
Se, med himmelens skyer
kom det en som var lik en menneskesønn.
Han nærmet seg den gamle av dager
og ble ført fram for ham.
14 Han fikk herredømme, ære og rike;
folk og stammer med ulike språk,
alle folkeslag skal tjene ham.
Hans velde er et evig velde,
det skal ikke forgå;
hans rike går aldri til grunne.
2 Da Herren begynte å tale til Hosea, sa han til ham: «Gå og ta deg en troløs kvinne og få deg horebarn! For landet er sannelig troløst og følger ikke Herren.»
1 Herren sa til meg: «Gå enda en gang bort og elsk en kvinne som har en elsker og bryter ekteskapet, likesom Herren elsker israelittene, enda de vender seg til andre guder og elsker rosinkaker!»
11 Utukt, vin og annen rusdrikk
gjør ende på forstanden.
18 Ve dere som lengter etter Herrens dag!
Hva vil dere med Herrens dag?
Den er mørke og ikke lys.
19 Det er som når en mann
vil flykte fra løven – og møter en bjørn;
og kommer han hjem
og støtter hånden til veggen,
blir han bitt av en orm.
20 Ja, mørk er Herrens dag, ikke lys,
stummende mørk og uten lysskjær.
